De fleste merker en negativ endring i humør, søvn eller våkenhet i løpet av vinteren. På Svalbard, hvor sola går ned i oktober og kommer opp igjen i februar, ser derimot mange fastboende fram til mørketida.
Tekst og foto: Maria Philippa Rossi
– Jeg sliter mer med midnattssola! Jeg klarer ikke å tilpasse meg det konstante dagslyset.
Det er lunsjtid, men mørkt ute. Bekmørkt. Kølsvart. Svart som natta. Ingen deler av himmelhvelvet vitner om at det egentlig er midt på dagen.
– Sola gir så masse energi, så det er vanskelig å avslutte dagene.
Thea Holden står på verandaen med boxeren Herman og kikker utover Adventdalen på Spitsbergen. Det er vanskelig å skimte Hiorthfjellet på andre siden av fjorden, men hun vet at fjellet er der. Naturen er der.
Naturlig støydemper
– Mørketida er ei tid for å slappe av, og det gjør jeg alt for å utnytte. Det å få nok søvn og være uthvilt spiller en stor rolle. Når jeg utnytter mørket til det positive, så er det fantastisk!
Holden hadde sitt første opphold på Svalbard i 2015. Hun var nyutdannet og singel, og jobbet skift på flyplassen. Skiftarbeidet, som besto av tre timer på, tre timer av natten gjennom, førte til en døgnrytme Holden omtaler som alt annet enn sunn for kroppen. Etter noen år på fastlandet flyttet hun i fjor sommer tilbake til Longyearbyen, denne gangen med mann og to barn på flyttelasset.
Longyearbyen er en travel by i sommermånedene. Norske og utenlandske turister besøker Arktis i hopetall. Noen dager kommer cruiseskip med så mange passasjerer at innbyggertallet dobles.
Mange lokale ser frem mot mørketida. Til at ting skal roe seg litt ned.
– Mørketida føles som en naturlig noise cancelling, ler Holden.
Det ligger et par rosa hodetelefoner i hylla, men Holden forteller at hun nesten ikke har brukt dem siden hun flyttet tilbake.
– Det er ingen trafikklys, ettermiddagsrush eller blinkende reklame overalt. Det er lite støy, kanskje en sirenene én gang i skuddåret. Kroppen får rett og slett roet ned.
Da familien bestemte seg for å flytte til Svalbard, var det første Holden og mannen gjorde å lære barna klokka.
– Vi måtte legge oss i hardtrening. Vi visste hvor viktig det ville være med et tidsperspektiv, og vi måtte forberede barna på at de ikke ville se forskjell på dag og natt, hverken om sommeren eller vinteren.
Viktig med aktiviteter som gleder
Holden forteller at sønnene elsker nordlyset, og det er ikke uvanlig å avbryte leggerutinene for å ta med ungene ut. Naturopplevelsene er en del av hverdagslivet og bidrar til at mange trives i nord.
– Selv om de sitter i pysjen og leser bok, kan vi finne på å gå en tur for å se på nordlyset. Det er en fin familieaktivitet, og guttene synes det er helt magisk.
Den tre år gamle hunden løper fram og tilbake i stua, tydelig glad for å få besøk og oppmerksomhet, før han slår seg til ro foran peisen.
– Det å ha hund tvinger oss ut. Tvinge er et negativt ladet ord, men det er veldig verdifullt at han får oss med ut på tur flere ganger om dagen.
Holden sier at det selvsagt er lettere å holde seg inne når det er mørkt og kaldt ute, men desto viktigere er det å finne aktiviteter som man trives med og blir glad av. Selv er hun en ivrig badstugjenger, og så lenge det er lett å få varmen igjen, hopper hun gjerne også ut i det iskalde vannet. Badstua kan også være en god arena for samtaler.
Clik here to view.
Sryrker helsetilbudet på Svalbard
– Vi må snakke om psykisk helse, og om problemene og utfordringene vi opplever. Det må rett og slett fram i lyset.
Det finnes ingen psykologer på Svalbard. Da Svalbardmeldingen ble behandlet før jul, ble psykisk helse trukket frem, og det lokale Ungdomsrådet har jobbet hardt for å få politikerne til å styrke tilbudet. Det er usikkert når de medisinskfaglige stillingene er på plass i nord, men i mellomtida kan Longyearbyen tilby et rikt kultur- og aktivitetstilbud.
Holden har fortsatt et nettverk fra første gang hun bodde på øya, og forteller at vennene betyr ekstra mye når resten av familien er så langt unna.
– Det går knapt en dag uten at enten voksne eller barn blir invitert til noe, og det bidrar positivt, sier hun.
Et definisjonsspørsmål
Mørketid er et naturfenomen som oppstår om vinteren, i områder nord for den nordlige og sør for den sørlige polarsirkelen. I praksis har dette størst relevans for bosettingene i Arktis, siden det ikke bor mennesker sør for den sørlige polarsirkelen – med unntak av på noen få forskningsstasjoner i Antarktis.
I mørketida forblir sola under horisonten hele døgnet, selv når den står høyest på himmelen. Fenomenet varer kortest nær polarsirklene, men blir gradvis mer langvarig jo nærmere man kommer polpunktene. På selve polpunktene varer mørketiden nesten seks måneder.
På grunn av skumringseffekten er det ikke nødvendigvis bekmørkt hele døgnet. På samme måte som resten av året preges av skumring før soloppgang og etter solnedgang, opplever man også en viss grad av lys i mørketida. De dagene der solen ikke stiger høyere enn 6° under horisonten, og det dermed ikke oppstår alminnelig tussmørke, kalles polarnetter.
Det finnes tre grader av tussmørke: alminnelig tussmørke er når solsenteret er fra 0° til 6° under horisonten, nautisk tussmørke er når solsenteret er fra 6° til 12° under horisonten, og astronomisk tussmørke når solsenteret er fra 12° til 18° under horisonten. Når solsenteret går under under 18°, begynner natta.
Grensen for polarnatt ligger rundt 72°34′ nord. I Norge betyr dette at man må så langt nord som til Bjørnøya eller Svalbard for å oppleve polarnatt.
Clik here to view.
Are you SAD?
Sesongavhengig depresjon er en stemningslidelse der personer med en ellers normal psykisk helse opplever å føle seg nedstemt. Vinterdepresjoner er den vanligste formen, men man kan rammes ved alle årstidsskifter. På engelsk kalles diagnosen «seasonal affective disorder», ofte forkortet SAD.
Det er viktig å understreke at man ikke nødvendigvis har en behandlingstrengende vinterdepresjon selv om man kjenner på trøtthet eller endringer i humør om vinteren. For å få diagnosen vinterdepresjon må plagene være så store at vedkommende har problemer med å fungere på jobb og privat.
Norman Rosenthal er psykiater, foredragsholder og bestselgende forfatter. Hans første store bidrag til forskningen var å beskrive og navngi «seasonal affective disorder» på 1980-tallet. Han utviklet også lysterapi som en behandling for tilstanden.
– Winter blues, summer depression, autumn difficulties, spring fever, sier Rosenthal for å ramse opp kallenavn på ulike sesongdepresjoner.
Psykiateren er født i Sør-Afrika, et land kjent for sitt solfylte klima. I gjennomsnitt har Johannesburg mer enn 225 timer sol i alle årets måneder. Da Rosenthal immigrerte til USA på 1980-tallet, merket han en endring.
Da Erlik snakker med Rosenthal, er han på en førjulstur til England. Han forteller at han har fått låne en lyslampe av en kollega for å kunne nyte ferien sin.
– Jeg trenger det på denne tida av året.
London har nemlig bare 54 soltimer i snitt i desember. Oslo har 39.
La det bli lys
Lysterapi involverer at du eksponeres for lys i løpet av dagen. Behandlingen foregår ved at du sitter tett på en kraftig lampe eller lysboks, som etterligner naturlig sollys.
Rosenthal anbefaler at lampen brukes til å utvide varigheten på det naturlige dagslyset, aller helst om morgenen.
– Lysterapi kan gjøre at du føler deg litt mer som ditt sommerlige «jeg». Det kan gjøre det enklere å komme ut av sengen og få deg til å føle deg litt mindre i dvale, sier han.
Samtidig trekker han inn kognitiv atferdsterapi. Dette er en psykologisk samtalebehandling som går ut på å endre tankemønstre eller uhensiktsmessig atferd.
– Vet du hvorfor du føler deg deprimert, kan du gjøre noe med det. Ring en venn og foreslå en tur i frisk luft.
Rosenthal forteller at vi kan få det bedre ved å kjenne våre styrker og svakheter, og spille på styrkene i hverdagen. Hvis man har mulighet, anbefaler han for eksempel å planlegge arbeidsåret ut ifra når man har mest energi.
– Sett en stor frist til 1. september istedenfor 1. mars, så får du en lang, lys sommer til å ferdigstille oppgaven.
Breddegradsdepresjon
Det er gjort for få studier på befolkningsgrupper til å si noe håndfast om hvordan folk i ulike land håndterer mørketida, men Rosenthal refererer til mindre undersøkelser som viser at det er lav forekomst av SAD på Island.
– Og det til tross for at Island ligger ganske langt nord.
Han understreker at det er flere ting enn lyset som kan påvirke sinnsstemningen.
– For å unngå sesongavhengig depresjon er det viktig å være fornøyd med hvor du er i livet. Jeg bor i Washington D.C., som er et fint sted for meg å være. Det er ok fra et dagslysperspektiv, men kanskje viktigere: Det er der hjemmet mitt og familien min er. Det er der jeg har det godt.
Arktisk resignasjon
Rosenthal har aldri vært på Svalbard, men forteller om et av dyrene som trives på øygruppen når han omtaler vinterdepresjoner: svalbardreinen. Den overlever til tross for ekstreme forhold, og selv om den spiser seg opp på høsten, dekker ikke dette fettlaget alene energibehovet gjennom hele vinteren.
– Reinsdyrene er avhengig av å senke aktivitetsnivået til et minimum. Mange blir overrasket over hvor tilsynelatende tamme dyrene virker når mennesker nærmer seg. Istedenfor å løpe unna, står de stille eller legger seg ned.
Rosenthal kaller det arktisk resignasjon og sier at det faktisk er en livsviktig strategi. Reinsdyret har større sjanse for å overleve ved å resignere, og dermed spare energi, enn ved å flykte og sløse den bort.
Han sier at denne tamheten kan ha utviklet seg fordi vinteren, med sine ekstremt lave temperaturer, er langt farligere enn noen naturlig fiende.
For mennesket har Rosenthal klare råd istedenfor å resignere.
– Jeg anbefaler alltid aktivitet. Hvis du kombinerer dagslys med fysisk aktivitet, er det enda mer effektivt.
Han anbefaler også å holde oversikt over hvordan du har det i løpet av året og hvordan kroppen din reagerer på de ulike sesongskiftene.
– På den måten kan du lettere finne ut av når du har det bra, og hva som påvirker deg.
Og selv om Rosenthal på mange måter er lysterapiens far, sier han at det er viktig å adressere lysforurensning. Hverken mobilskjermer eller for mye kunstig lys er bra for søvnen. Kroppen trenger mørket for at vi skal kunne produsere melatonin, hormonet som gjør at vi får sove.
– Jeg blokkerer alt lys på soverommet om kvelden. Lys om natta kan hindre deg i å få en god natts søvn. Dagen er best lys, natta er best mørk, sånn er det for de fleste mennesker.
En hel bok om mørke
Forfatter Sigri Sandberg, som har skrevet mange bøker om naturen, har alltid vært redd for mørket. Da en redaktør i et forlag spurte om hun ville skrive en bok om det, var det eneste naturlige å si nei. Sandberg ville unngå mørket, ikke gå dypere inn i det.
– Redaktøren spurte flere ganger, og etter hvert sank spørsmålet inn til en annen del av hjernen, og jeg begynte å bli nysgjerrig. For hva er egentlig mørke?
Til slutt tok hun utfordringen. I boka «Mørke – stjerner, redsel og fem netter på Finse» ønsker Sandberg å utforske menneskenes forhold til mørket gjennom tidene. Det tok ikke lang tid før hun ble fascinert over hvor avgjørende mørket er.
– Mørket er ikke viktig bare for oss mennesker, men også for dyr og planter – ja, essensielt for alt som lever.
Sandberg opplevde også at hvis hun turte å bevege seg ut i mørket, så kunne hun faktisk se ganske mye. Det er lysforurensingen som ødelegger nattesynet vårt.
Hun forteller at to tredjedeler av Norges befolkning ikke kan se Melkeveien fra der de bor. Det samme gjelder for 80 prosent av nordamerikanerne.
– Men alle kan se den om de kommer seg langt nok vekk fra kunstig lys. Etter hvert som jeg skrev boka, ble redselen for mangel på mørke større enn mørkeredselen.
Fascinasjonen for mørket har strukket seg langt ut over Norges grenser, og boka er solgt til elleve land.
Clik here to view.
Forfatter Sigri Sandberg har bodd mange år på Svalbard. For de beste naturopplevelsene anbefaler hun å komme seg bort fra kunstig lys. (Foto: Privat)
Subtropiske dagdyr
Sandberg forteller at mørket er viktig for oss fordi vi er subtropiske dagdyr med en cirkadisk rytme. Denne rytmen danner en slags indre klokke, som styrer biokjemiske, fysiologiske og atferdsmessige fenomen.
Vi trenger både lyset og mørket, og Sandberg mener det er bra om mennesker selv tar ansvar for og grep om sin egen lyshygiene.
Én av Sandbergs kilder kom med mange gode råd, og forfatteren videreformidler gjerne: Det enkleste er å redusere skjermtid før man skal sove eller oppbevare mobiltelefonen et annet sted enn på soverommet.
Og det kan være flere grunner til å skru av kunstig lys.
– Det å stå under en stor himmel uten lysforurensing er en stor naturopplevelse, og det gjør noe med synet på en selv i den store sammenhengen.
Det er en urfølelse å være redd for mørket, og Sandberg understreker at det kan være litt lurt, fordi den viktigste sansen vår, synet, er svekket.
– Mennesket er et av de dyrene som ser dårlig i mørket, og mye kan true. Men i vår kamp mot mørket har det blitt stadig lysere, og nå altfor, altfor lyst.
Sandberg sier at vi har ignorert at vi også har behov for mørket.
– I populærkulturen, religioner og det meste av historiefortelling har mørket alltid vært koblet til det negative, det kjipe og det vonde. Bare tenk på uttrykkene mørkemann, mørk middelalder, en mørk periode i livet og så videre. Det syns jeg er urettferdig.
Sandberg håper boka kan bidra med noen nye tanker om både mørket og folks forhold til det.
– Kanskje du kan omfavne det på en annen måte? Som en venninne av meg sa til meg: «Mørket er ein ven du kan gøyme deg i.»
Sandberg har bodd mange år på Svalbard og innrømmer at hun tok noen grep før mørketida satte inn.
– Jeg hadde en dagslyslampe, for selvfølgelig er lyset også viktig. Vi er dette subtropiske dagdyret, konstruert for å leve på helt andre breddegrader enn vi gjør.
Men det viktigste tipset er kanskje å komme seg ut i naturen, særlig når det er fint vær.
– Kunstig lys gjør omgivelsene enda mørkere. Hvis man kommer seg et lite stykke vekk fra byen, kan klarværsdager med måne og stjerner være fullstendig magiske.
Hvordan håndtere vinteren?
Mange med vinterdepresjoner beskriver følelsen som en slags dvalelignende tilstand. Ønsket om å ligge på sofaen eller sløve bort dagen er stor, og viljen til aktivitet er lav.
Rosenthal spør i sin forskning om sesongavhengige lidelser er en menneskelig form for dvale.
– Kan det være en evolusjonær strategi, ikke ulik reinsdyrenes resignasjon?
Biologer avviser sammenligningen. Hos ekte dvaledyr ser man et markant temperaturfall. Dette er ikke til stede hos mennesker.
Samtidig sier Rosenthal at det viktigste kanskje ikke er de eksakte fysiologiske endringene, men heller hvordan mennesker forsøker å spare energi når det er knapphet på ressurser.
I en verden hvor aktivitet og produktivitet er idealer, kan tanken på vinterdvalen som en tilpasning gi oss et nytt perspektiv.
Kanskje er det ikke et tegn på svakhet, men heller en arktisk visdom – å la kroppen få hvile når kulden og mørket tærer som mest?
Kilder: Nasjonalt senter for søvnmedisin, Store medisinske leksikon, «Winter Blues – Everything You Need to Know to Beat Seasonal Affective Disorder» (2012) av Norman E. Rosenthal, weather-and-climate.com. Reportasjen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2025.
Innlegget Venn med mørket dukket først opp på =OSLO / Erlik / Sorgenfri.