For fire år siden møtte Britt Powers (34) en mann som forandret livet hennes. Han var alkoholiker.
Det er snø i lufta utenfor American Lutheran Church i Oslo. Vi sitter rundt et bord. Det er flere kvinner og menn i rommet. Uansett hvor forskjellige disse menneskene er, har de én ting felles. Alle her er pårørende til en rusavhengig. Alle vil finne tilbake til seg selv, uten å være kontrollerende.
Ei av kvinnene heter Britt.
Senere får vi møte Britt hjemme i den lille leiligheten på Grønland. Lukt av røkelse slår mot oss når vi kommer inn i den indisk-inspirerte leiligheten.
– Pappa og bestemor var alkoholikere, forteller Britt.
Det ligger i familien. Det er kanskje derfor Britt også endte opp med en alkoholiker. Oppsiktsvekkende mange som er vokst opp med misbruk som velger seg en partner med rusproblem. Man velger det som er kjent. Britt er et godt eksempel, selv om faren ikke var tilstede i oppveksten.
– Likevel påvirket det meg. Jeg hadde en veldig fin oppvekst, men det var svært dysfunksjonelt psykisk. Mora mi ble oppdratt av en alkoholisert mor, noe som påvirket henne til å bli en kald person. Jeg kunne aldri, heller ikke nå, snakket med henne om følelser, forteller Britt.
Hun møtte ekskjæresten på en bar.
– Hvor ellers, ler hun.
Han drakk mye. Britt visste det. Hun var derimot ikke klar over at hun var i et forhold med en alkoholiker.
Det å være med en avhengig går gradvis. Det starter i det små. Personen drikker seg full. Han gjør dumme ting som han «angrer» på. Lover å ikke gjøre det igjen. Så du tenker at du kan leve med det. Så skjer det oftere. Du blir vant med det også. Britt tenkte ofte at selv om han var full, ville hun hjelpe ham.
Til slutt ble hun stående fast.
Hun forteller at alkoholikeren har to våpen. Det ene er sinne. De vil hele tiden pushe grensene, og trykke på de rette knappene til du blir sint. Britt hadde det ofte slik, og de kranglet mye. Det er dette de vil – for å få frem en unnskyldning for å drikke. «Kjæresten min er gal. Hun er hysterisk og vanskelig å være sammen med. Jeg trenger en drink.»
Det andre våpenet er frykt og manipulering. Han kunne true med at han dro fra henne. Hun trygler om at han skulle bli.
– Han lurte hjernen min. Du tror til slutt at det er du som er grunnen til at han drikker, forteller hun.
Britt brukte mye energi på å tenke på, og å hjelpe kjæresten. Det gjorde henne veldig deprimert. Hun var langt nede. Trodde det var hun som var gal.
Britt levde med ekskjæresten i fire år.
– Fire fuckings år, kommenterer fotografen Dimitri.
Britt ler. Hun forteller at fuck er et veldig bra ord. Hun har brukt det mye, som terapi.
– Jeg sier FUCK YOU!, FUCK DET! og FUCK DETTE!. Ikke direkte til personer, jeg er jo ei snill jente, men for å gi uttrykk for mitt eget sinne.
Barn av alkoholikere er dårlige på å uttrykke sinnet sitt. De er stort sett mennesker som vil glede og hjelpe andre. Men de går rundt og bærer på mye dritt. Britt forteller at hun var slik, og at fuckyou-terapien hjalp henne mye.
Etter hvert skjønte Britt at noe var galt. Hun googlet «alkoholiker», og der var han, kjæresten. Alt som sto på nettet stemte.
– Jeg tenkte at nå har jeg med en alkoholiker å gjøre, og kanskje at det fantes hjelp for meg også.
Britt dro til Retretten, som er et rusfritt dagsenter for dem som sliter med rus – men som også er for de pårørende. De fortalte at de visste om en selvhjelpsgruppe for pårørende. De visste ikke noe mer. Britt hørte med legen sin. Han kunne heller ikke hjelpe. Hun fortsatte å google, og etter en stund fant hun selvhjelpergruppen Al-Anon.
– Vennene mine sa alltid at jeg måtte gjøre det slutt med kjæresten, men de skjønner ikke forholdet mellom en alkoholiker og en medavhengig. Det er som å ha en avhengighet for hverandre. Jeg følte meg virkelig ikke forstått, forteller Britt.
I Al-Anon ble hun forstått med en gang, og det var en stor lettelse.
– Det er en grunn til at jeg tiltrekker meg den avhengige, og ikke bare sier til ham at han skal stikke, eller at «jeg drar». Jeg sto ved hans side i mange år, ikke bare på grunn av kjærligheten. Jeg hadde en følelse av at det var en annen grunn også, forteller hun.
Hun legger til at kjærligheten overfor personen styrer mye.
– Det er vanskelig å innse at den du elsker har et problem og er alkoholiker. Det er et naturlig instinkt som vil hjelpe og skjule de dårlige sidene til den avhengige. Til slutt føles alt som motsatt av kjærlighet, og motsatt av det du egentlig vil gjøre. Derfor er det vanskelig. De fleste avhengige er for det meste sensitive og fine mennesker, bortsett fra den avhengige oppførselen.
Det eneste som hjelper er tøff kjærlighet. Det betyr at man skal slutte å gjøre det for personen som de egentlig fint kan klare selv. Det handler om å se på personen som selvstendig, istedenfor en som må reddes.
Det første møtet Britt hadde med Al-Anon beskriver hun som helt fantastisk. Det var en lettelse for henne å kunne prate med andre som forstod problemene hennes. Hun forteller at hun var litt forvirret, fordi man bare kunne dele og ikke si noe tilbake. De sa bare «takk», og så var det neste person til å dele det de hadde på hjertet. Britt ville si mye mer. Hun ville ha råd, og svar på en del ting.
– Etter møtet fikk jeg heldigvis prate med folk. Jeg hadde masse spørsmål, forteller Britt.
Hun lærte å jobbe med de tolv trinn. Det første trinnet er det viktigste. Det handler om å godta at du ikke har kontroll over en alkoholiker. Du tror du har det, men i virkeligheten er det ikke slik. Det var dette som gjorde Britt gal. Hun trodde hun kunne få ham til å slutte å drikke. Var han borte, ville hun ha kontroll på hvor han var.
– Du blir besatt av den avhengige. På den måten slutter man å bry seg om sitt eget liv.
Alt handlet om ham, og det ble livsprosjektet mitt, forteller Britt.
Hun måtte slutte å bry seg om ham, og heller se på seg selv. Det første som er viktig å erkjenne som medavhengig er at man ikke kan forandre noen andre enn seg selv. Ved å jobbe med egne holdninger kan utrolig mye endres.
– Det eneste jeg har kontroll over er mitt eget liv, ikke andres. Det høres veldig logisk ut, forteller hun.
Britt startet med å bygge opp liv, selvrespekt og selvfølelse. Hun måtte ta en dag av gangen.
– Jeg ville at han skulle bli edru, og at vi kunne leve lykkelig alle våre dager. Jeg elsket ham, og det var vanskelig å gi slipp. Etter hvert så jeg at han ikke var den jeg ønsket at han skulle være. Det var vanskelig i starten, men nå har jeg det veldig bra uten ham, forteller Britt.
Alkoholisme er en familiesykdom. Den går videre i generasjonene, fram til noen velger å gjøre noe med det. Sykdommen kan hoppe over generasjon, men vil likevel være der. Det er viktig å få frem at det er noe du ikke velger. Mange leger mangler kunnskap om dette. Veldig få vet egentlig hva medavhengighet dreier seg om. De fleste oppdager sin «sykdom» enten via tiltak som Al-Anon, eller i sambehandling med den rusavhengige. Medavhengighet er også en sykdom, satt sammen av symptomer og effekter.
Mange medavhengige sliter seg ut, blir deprimerte, selvutslettende og kan faktisk få ganske samme symptomer som alkoholikeren. Motløshet og ensomhet er kjente begreper. En av grunnene til at mange synes det er vanskelig å be om hjelp, er at dette ikke er noe som skal snakkes om. Det handler om tabuer, skam og benektelse.
Britt anbefaler alle å starte med tolvtrinnsprogrammet i Al-Anon, selv om man ikke har problemer. Hun beskriver programmet som en renselse av kroppen, og man blir bedre kjent med seg selv på en annen måte.
– Hadde dere sett meg for et halvt år siden, ville dere ikke ha kjent meg igjen. Selvhjelpergruppa har endret livet mitt. Jeg har det virkelig bra med meg selv nå, avslutter Britt og smiler.
FAKTA:
Al-Anon er et anonymt, internasjonalt fellesskap for familie og venner av rusavhengige. De jobber med de samme tolv trinnene som Anonyme Alkoholikere. Det er et sted hvor du kan snakke om dine følelser og opplevelser, uten at noen avbryter eller nekter for det du sier. Det handler om deg som person, og ingen andre. Her deles erfaringer, styrke og håp.Det er gratis å delta i Al-Anon. Gruppene er selvstyrte og selvhjulpne. Det betyr at de ikke tar imot gaver eller bidrag utenfra. De legger en «slant i hatten» på hvert møte hvis de vil.
Pengene går til felleskapet, litteratur, leie av møterom og kaffe. Al-Anon-møter foregår i hele Norge.
Mange familier med rusproblemer føler fortsatt på skam, selv om det i dag er større forståelse for at alkoholisme er en sykdom. Ved hjelp av anonymiteten kan deltakeren legge til side det du er, og heller finne ut av hvem du er.
Teksten sto på trykk i =Oslo/=Norge april 2015.