1966. Nå er det femti år siden. Dette året ga Høyesterett den da 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han bare ville, uten å bli utestengt fra Teisen realskole. Les én gang til: Norges høyeste domstol måtte på banen for å bedømme om det var ok for gutter med en hårlengde over et visst antall centimeter å få lov å gå på skole. Statsmoralismen hadde et høytidsår. Boka «Uten en tråd» gjorde at politiet ransaket forlagslokalene. Forfatteren blir avslørt: Han het Jens Bjørneboe.
I 1966 var det fortsatt seks år igjen til samboerskap ble lovlig – for øvrig samme år som straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn» ble opphevet. Altså homofili. Det var hele 14 år igjen til 1980, da Monty Pythons film «Life of Brian» fikk forbud mot alle visninger på norske kinoer, på grunn av blasfemi. Filmen ble etter hvert forsynt med en fortekst som opplyste at Brian ikke var Jesus. Norsk historie fra de siste femti åra inneholder moralske elementer av så absurd kaliber at Nord-Koreas Kim Jong Un burde unne seg en studiereise til Riksarkivet.
Av de mer uhyggelige elementene i Norges nære fortid: Unge mødre som kom i uløkka og var nødt til å adoptere bort barnet sitt, måtte føde med laken over hodet. Slik var det fram til 1970. Den siste lobotomioperasjonen ble utført i 1974. Reimlegging av psykiatriske pasienter nådde toppen i 1977.
Norsk ruspolitikk har vært merkelig uberørt av at mye annet er myket opp det siste halve hundreåret. Fra første stund og fram til nå har en giftig kombinasjon vært løsningen: miksturen består av høy straff og manglende politisk engasjement. Prisen er at vi hvert år er i europatoppen i overdoser. Det er budsjettlotto for dem som prøver å hjelpe. Norge har fortsatt ingen overordnet politikk som peker mot varige løsninger.
Men dette året er fortsatt nytt. 1966 var et drittår. 2016 trenger ikke å bli det.
(På bildet: Politiet beslaglegger og hindrer utgivelse av Bjørneboes «Uten en tråd» i november 1966)