Av Magne, selger nr. 1466
Jeg har en del infeksjoner i kroppen til enhver tid. Det henger sammen med at jeg har en schizofrenidiagnose. Jeg er utsatt for både psykoser og infeksjoner, og slik har det vært de siste ti åra. Schizofreni er overfølsomhet, og hos meg rammer det både psykisk og fysisk. Det skal lite til før det gir utslag. Mennesker med schizofreni dør tidlig. I USA er gjennomsnittsalderen 40 år for mennesker med sykdommen, og her enda tidligere, tror jeg. Jeg er 39 år gammel. Jeg tenker mye på døden.
Jeg bruker ulovlige rusmidler mot disse plagene. For smertene, og for ikke å bli psykotisk. Morfin demper begge deler. Selv om infeksjonene stort sett bare er i huden, er de veldig smertefulle. Jeg har smerter hele tiden. Det er vanskelig ikke å bli deprimert av det.
Kunstnerens oppgave er å finne sitt utrykk, og bruke det til å gi verden noe vakkert og originalt. Jeg har brukt mye tid på å kopiere andres kunst, for å lære, og å forstå. Når jeg ser på resultatet, ser jeg forskjellene og skjønner hva som er mitt uttrykk. Jeg lager musikk, jeg tegner og jeg maler. I det siste har jeg produsert lite kunst. Jeg har nesten bare tenkt på penger. Hvordan jeg skal klare meg, når jeg aldri har penger?
Jeg får utbetalt litt uføretrygd, og jeg har prøvd å jobbe litt for Frelsesarmeen og med å selge =Oslo. Jeg synes det er vanskelig å få det til. Det å ha litt penger hver dag, hadde gjort livet litt mer til et vanlig liv. Og det å oppleve kjærlighet. En partner å dele det med, sånn helt på slutten. Mine prognoser er ikke så gode. Jeg er ut og inn av sykehus, og jeg skjønner at det nå brått kan være over.
Når den dagen er der, kommer jeg til å innta en ny form. En ny ham eller substans, om du vil. Jeg tror, eller i hvert fall håper, at sjelen lever videre for evig. Kanskje jeg får lov til å bli en maur i neste liv. For oss er deres liv kort, men jeg tror ikke mauren føler det slik.
Teksten sto på trykk i =Oslo september 2019.