Det finnes tiltak mot rus der Norge er verdensledende. De siste årene har 166 opiatavhengige nordmenn deltatt i et unikt forskningsprosjekt.
Naltrekson er en medisin som blokkerer for effekten av heroin og andre opiater. Allerede på 1970-tallet kom medisinen som legemiddel, i tablettform. I Norge ble Naltrekson trukket fra markedet i 2008, på grunn av dårlig salg. Tabletten gjorde opiatene uvirksomme bare i én dag ad gangen. Dermed måtte brukerne hver dag bestemme seg for at de ikke ønsket å oppleve effekten av heroin. Senere kom Naltrekson som implantat, som kunne legges inn under huden.
– Noen dro til utlandet og kom tilbake med innsydd implantat, forteller Arild Opheim. Han er seksjonsleder ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.
Opheim ble nysgjerrig på hvordan implantatet virket. Det viste seg at en del av brukerne prøvde å ta det ut av kroppen igjen. Noen gikk med det i to måneder, andre i et halvt år. I 2009/10 ble det forsket på implantatet i Norge. Resultatene var gode, men prosjektet hadde for få deltakere til at det fikk særlig betydning.
På 2000-tallet ble det utviklet en type Naltrekson som tas i sprøyte en gang i måneden.
Nå leder Opheim et forskningsprosjekt som tester ut slike injeksjoner på opiatavhengige. Alle testpersonene er med i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Prosjektet sammenligner effekten av Naltrekson med den mer utbredte medisinen Suboxone. Sistnevnte er en tablett som svekker lysten på opiater. Suboxone gir også en mild rusfølelse, eller eufori som det heter i medisinen.
Det er første gang forskere sammenligner de to metodene for å holde seg unna opiater. Verden følger med, og de norske forskerne får Naltrekson gratis fra USA. Egentlig koster sprøytene tusen dollar per stykk.
– Det er ikke samaritaner som gir oss stoffet. Det er et stort legemiddelfirma som vil at Europa skal kjøpe medisinen deres. De har skaffet seg fabrikklokaler i Irland, av hensyn til moms og skatt.
Forskningsprosjektet ble startet i 2012. Først fikk alle LAR-pasientene et spørreskjema. 732 av dem svarte. Over halvparten var svært eller ganske interessert i å bli med som testpersoner. Likevel tok det over to år å rekruttere 166 deltakere. Det var godt nok til å gi statistisk styrke. Halvparten av deltakerne skulle få sprøyter med Naltrekson. Resten måtte nøye seg med Suboxone. Alle måtte trappe ned på medisinen de gikk på i LAR.
Deltakerne blir sammenlignet i tre måneder. De som går på Suboxone er vanlige LAR-pasienter. De andre får 380 milligram Naltrekson hver måned. Alle blir grundig intervjuet av forskerne underveis. Det har vist seg at 90 prosent av dem som får Naltrekson, ønsker å fortsette med middelet utover de tre månedene.
Ikke alle som begynner i prosjektet holder ut i tre måneder. Nærmere bestemt har en fjerdedel falt fra. Amerikanske forskere syntes frafallet er imponerende lavt, forteller Opheim.
Én ting har virkelig forundret ham underveis:
– Det er klin umulig å forutsi hvem som dropper ut av prosjektet. Vi har hatt folk som kommer ut fra en campingvogn i skogen hver måned for å få en sprøyte. Vi er overrasket over at vi ser dem igjen.
Det er stort sprik mellom deltakerne i prosjektet. Noen mangler bolig og er nedkjørt både psykisk og fysisk. Andre er familiefedre i full jobb. Gravide får ikke ta Naltrekson, fordi man vet for lite om følgene. Det er etisk vanskelig å forske på hva som skader et foster, men det har vært spontanaborter hos mus som får Naltrekson.
Noen deltakere sier de får kuldegysninger etter å ha tatt sprøyten. Litt hodepine og kvalme er også rapportert. Det er vanskelig å si hva som skyldes Naltrekson. En nykter kropp kan kjenne mye den ikke har kjent tidligere. Alt ubehag blir registrert, så forskerne kan oppdage mønstre som går igjen.
De som velger å ta heroin mens de går på Naltrekson, merker ingenting. Det gir ikke ubehag, men heller ingen rus. Rusmidler som ikke er opiater, virker fortsatt. Forskerne ønsker blant annet å finne ut hvor mye testpersonene ruser seg på andre stoffer, som hasj og alkohol. Blant deltakere i LAR er det vanlig med slik sidemisbruk. Andre mål med prosjektet er å se om det reduserer kriminalitet, og hvordan det virker på deltakernes psykiske helse.
– Naltrekson er ingen mirakelkur, og heller ingen angstmedisin. Vi måtte være forsiktige med å selge inn dette til media, så det ikke ble hausset opp.
Den store forskjellen mellom injisert Naltrekson og medisiner som metadon, er at du ikke bare kan droppe injeksjonen. Den er i kroppen en hel måned. Dermed sprekker du ikke selv om du har en dårlig dag.
– Naltrekson er et alternativ for unge mennesker som vil inn i LAR. Likedan for folk som vil slutte på LAR-medisin. I dag er det et styr av en annen verden å trappe ned på slik medisin. Lite er tilrettelagt. Her bør et tilbud om Naltrekson på plass.
Egentlig ville Opheim og kollegaene ha med fengselsinnsatte i prosjektet. De besøkte et fengsel for å snakke med en gruppe på fjorten menn.
– Vi så med en gang at vi ville få trøbbel med de to svære fyrene i midten. De sørget for at bare de fikk snakke. De hadde aldri hørt om noe større tull enn Naltrekson. Etter tre minutter var løpet kjørt. Jeg skjønner det, med tanke på alt som foregår rundt salg av LAR-medisin i fengsel.
Etter planen skal resultatene av forskningen komme senere i år. Opheim vet noe vi ikke vet. Det er lett å merke at han har tro på dette middelet. Han sier at de fleste deltakerne i prosjektet anbefaler medisinen til andre. Mange merker at økonomien blir bedre. Pårørende blir beroliget av at den rusavhengige mister effekten av heroin over lengre tid. De som har gått lengst på Naltrekson, har brukt det i to og et halvt år. Ingen av deltakerne i prosjektet har dødd.
Til slutt forteller Opheim en solskinnshistorie om en av de første testpersonene. «Erik» begynte med heroin da han var tretten. Han satt til sammen ti år i fengsel. Fra 1998 fikk han Subutex og Suboxone. Så kom han inn i forskningsprosjektet.
– I likhet med de andre fikk han tilbud om å fortsette på Naltrekson etter testperioden. Det gikk veldig fint. Han hadde lite misbruk av andre stoffer. Han var ikke så interessert i alkohol lenger. Etter halvannet år mente han at han ikke trengte Naltrekson lenger. Det har gått helt fint. Og nå er han i full jobb.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo / =Norge oktober 2016.